Overgrep og skyldfølelse...

Jeg har tenkt en del angående overgrep der den som blir overgrepet opplever å ha skyld og ansvar for at det som skjedde fikk skje. Den overgripende benytter en metode som gjør at den han/hun bruker får følelsen av at den er medbestemmende.. Den kan gjøre en ”handel”, eller overbevise logisk eller beskylde offeret om at dens væremåte har ført til at overgrepet ble uunngåelig. Alle disse metodene (og muligens flere jeg ikke kommer på nå) gjør at offeret tror den har hatt medbestemmelsesrett. Overgriperen har hele kontrollen/makten og derfor hele ansvaret uansett.

Det offeret som regel ikke forstår er at den ikke hadde NOEN medbestemmelse i hendelsen på noe tidspunkt i prosessen. Den som ”blir med på en handel” blir ikke opplyst om hvor kostbart det de gir er og får heller ikke vite at overgriperen gir en pris de VET er uimotståelig for offeret (overgriperen har full styring – akkurat som da europeere byttet til seg gull mot blant annet tøyer, kniver, speil, rom og geværer med den uopplyste befolkningen langs Guineabukta, Afrika).

Den som blir logisk ”overbevist” blir i virkeligheten holdt i (som en spurv under kobraslangens hypnose) i forhør og overtalelse helt til forsvaret bryter ned (med sin oversikt over både sine egne og offerets ønsker har overgriperen overtaket på offeret som i utgangspunktet mangler innsikt i hva den andre egentlig er ute etter eller hva den selv er i fare for å miste)..

I alternativet der offeret blir gitt ansvar via at overgriperen påstår at offeret ’la opp til det’ slik at overgrepet MÅTTE skje, kan overgriperen gi inntrykk av at den har gode intensjoner og ikke oppgi at han har lett etter innpass, ofte over LANG tid.. Enhver normal væremåte som offeret da kan ha kommet i skade for at overgriperen har observert benyttes av overgriper for å få offeret til å påta seg medansvar.

Overgriper kan for eksempel påstå at offeret lagde lyder som utløste alt, gikk på en for fristende måte, hadde på seg for attraktive klær, har sett ”forførende” på overgriperen eller en lang rekke av absurde påstander av liknende art. Det han ikke sier er at han finner på at det er årsaken. Den egentlige årsaken er at overgriper UANSETT ville forgripe seg på vedkommende!

Disse metodene behøver ikke kun å handle om seksuelle overgrep. Noen får kanskje byttet til seg andre verdier via bedrag, overtalt folk til å gjøre det de ikke vil via logikk og påstått at man ikke hadde oppført seg på en viss måte dersom man ikke ble provosert til det.. Alle tre metodene er ansvarsfraskrivende og nekter å innrømme at man dominerer den andre UTEN at den får beskyttet seg og sine interesser.

Å gi ansvar til en som ikke har makt er noe av det mest perverse jeg vet og jeg hater alle forsøk (inkludert hvis jeg oppdager egne) på å gi andre skyld for noe man selv har hatt kontrollen på.

Hvis offeret sitter med en slik følelse begynner den falsk anklagede (altså offeret) å prøve å forandre ting for å ikke gjenta de handlingene som vedkommende har fått høre at førte til smerten offeret i etterkant føler. Har den overgrepne blitt utsatt for en 'byttehandel' forsøker den kanskje å ’øke prisen’ eller å aldri tørre å bytte på samme måte igjen. Dette kan ha belastende følger i personens liv som faktisk kan begynne å utestenge seg fra normal handel i mange sammenhenger. Det verste er at dersom overgriperen skulle finne det interessant å gjenta dåden vil offerets forhåndsregler ha NULL innvirkning og overgrepet vil på nytt finne sted uansett. I tillegg til den første fobien kan kanskje en ny fobi innprentes i offerets oppførselsmønster via den nye ”veien” overgriper benytter hver gang.

En fobi som kan komme av å ha blitt overgrepet via logikk er at offeret i etterkant leter febrilsk etter et nytt logisk element som gjør at overgrepet kan unngås i fremtiden. Det offeret ikke vet, er at overgriper ikke er interessert i logikken, men kun i å få gjennomført overgrepet og derfor vil komme opp med stadig nye og forvirrende ”fakta” som offeret ikke har oversikt nok til å imøtegå logisk, og dermed gjentas overgrepet. Offeret vil med en slik ballast stadig måtte lete etter nye logiske utveier og blir forhindret i å leve i pakt med egne instinkter.

Får overgriper overbevist den overgrepne om at dennes væremåte har ført til overgrepet så vil offeret begynne å unngå f eks å se på folk som minner om overgriper, smile, sukke, stønne, si visse ord, gå i visse klær, danse eller hva enn det har fått vite at utløser det hele. Blir overgrepene gjentatt mange ganger vil offeret måtte vokte seg mot å begå stadig flere handlinger. Det den overgrepne ikke vet er at UANSETT hva den lar være å gjøre så vil overgriper FINNE noe å skylde på. Livet til offeret avstumpes og bevegelsesfriheten innskrenkes. Dette er tortur der offeret selv disiplinerer seg uten å få vite at det er til NULL nytte!