Når man ikke føler at man kan gjøre noe for å unngå smerte havner man i en merkelig situasjon.. man aksepterer den for å minske den med sin medvilje..
Når motstand ikke nytter, hengir man seg i et forsøk på å ri situasjonen av. Aksept mildner alle fiender.. de har en slave og trenger ikke jobbe så hardt for å få den til å gjøre som forventet.
Plutselig oppstår en NY smerte, en mer krevende utfordring og igjen forsøker man å unngå å måtte oppleve den.. man vegrer seg. Da øker intensiteten og trusselen oppleves som enda større og man blir enda reddere og oppsatt på å berge seg selv. Man gir etter..
Spiralen fortsetter inn i større og større ufrihet, smerte og redsel.
Flukt er ens eneste valg.. Hvis hellet er med kan en overmakt utrydde/fjerne smertegiveren.
Borte fra begrensende smerte kan man finne grenseløshetens nytelse!
