Når barn blir overtrøtte blir de grinete, aktive, og nesten maniske. Da er det på tide å få roet dem og plutselig inntrer søvnen.
Som voksen opplever jeg akkurat det samme, men nå blir jeg ikke så grinete, jeg blir sosial på nettet, må ha musikk eller TV og hater tanken på alt jeg burde gjøre men ikke gjør.. Jeg kan sitte i timesvis å chatte, oppsøke en ny impuls i det samme en opphører og ikke ha snev av tålmodighet.
Det jeg mangler er noen som legger meg selv om jeg hater dem for det. Babyer tvinges i søvn, voksne får lov til å sitte oppe og ender med å slure gjennom neste dag. Hate seg selv for at de ikke sovnet, men ikke klare å legge seg!
Sovetabletter har jeg aldri prøvd.. virker ikke akkurat fristende. Problemet er jo ikke at jeg ikke er trøtt nok. Legger jeg meg bare ned så sover jeg på et blunk. Problemet er at jeg IKKE legger meg ned, og jeg ville jo IKKE tatt tabletten.
I denne tilstanden holdes man oppe av følelsen av at man kanskje går glipp av noe hyggelig - for en gangs skyld trenger man jo at det ER hyggelig - men man bare higer etter det, fordi man er så sliten at man ikke opplever noe som hyggelig likevel..
Søvn er litt skummelt fordi man går glipp av tid. Som hypersliten føler man jo at nettopp tiden raser av gårde, og da er det ikke fristende å med vilje sovne og MISTE tid. Det føles helt ulogisk!
Seieren over overtrøtthet ligger i å oppdage at man VINNER tid og kos ved å gi slipp på den i noen timer for å få sovet bort utmattelsen. Den disiplinen trengs merker jeg..
